2012年2月8日

挪威語聲調:詞形變化

斯堪地那維亞三語重音系統──挪瑞兩語聲調重音與丹麥語Stød──和詞形變化之間有著微妙的關係。這是挪威語入門的困難點之一,即聲調與詞形變化的關係。很不巧地,沒有任何教材說明這個關係。因此,若沒有人親自指導,自學挪威語會碰到非常大的阻礙。入門挪威語會比瑞典語和丹麥語更加棘手,因為挪威語詞形變化的變異很大,而且卑爾根方言以外的城鎮方言,名詞均分三性,不像瑞典語和丹麥語缺少陰陽之分。雖然挪威語沒有像德語和冰島語那樣有著複雜的變格,但是入門挪威語並沒有比較輕鬆。德語的詞形變化相當規則,而挪威語的詞形變化變異很大。簡言之,學習挪威語並不需要像學習德語那樣公式化──適應變格,但在擴充辭彙方面,挪威語麻煩很多。

本篇所使用的標示,說明請見〈挪威語自學指引〉一文!


1、名詞
在標準東部方言當中,名詞詞形變化依性別分類,性別有三性之分。但是,在正式的書寫當中,使用「傳統」書面語,陰陽兩性都是陽性的形態,此時寫法只有「通性」和「中性」的區分,這是受到丹麥語影響的關係。正式書寫是一回事,一般書寫和口語,三性是分得很清楚。在所有的城鎮方言當中,只有卑爾根方言為「通性、中性」之分,而其他城鎮方言都是「陽、陰、中」三性之分。在型態方面,Bokmålsordboka 依照名詞四式後綴的不同,將名詞分成六類「m1, m2, m3, f1, n1, n2, n3」與其他類。所有的 f1 單字都兼 m1,所以字典會標示「m1, f1」。

在詞形變化方面,名詞一共有四式:單數不定式、單數定式、複數不定式、和複數定式。
  • 單數不定式前面有不定冠詞,如:en kop'p“a cup”。
    -不定冠詞陽陰中三性分別是:en, ei, et /en, æj, et/。
  • 單數定式為不定式詞幹加上定式後綴,此時聲調不變,如:kop'pen“the cup”。
    -中性定式後綴 -et 的t不發音。
  • 複數不定式為不定式詞幹加上複數不定式後綴,此時聲調是二聲,如:kop`per“cups”。
    -有些型態不含複數後綴,此時聲調不受影響,如:bre'v“letters”。
  • 複數定式為不定式詞幹加上複數定式後綴,此時聲調是二聲,如:kop`pene“the cups”。
    -中性名詞 n1,聲調和詞幹相同,如:bre'va/bre'vene。
  • 如果不定式以e結尾,那麼加上這些後綴之前要先將字尾e去除,如:pølse, pølsa, pølser, pølsene
  • 後綴是 -er 單字是陽性 m2,複數不式式和複數定式的後綴分別是 -e 和 -ne。
  • 有些陰性名詞加上複數後綴之後,母音會變音,這時聲調保持不變,如:bok', bøk'er, bøk'ene。
  • 對於複合字而言,形態由其所組成的第二個字決定。

名詞三性之詞形變化:共九大類
性別類別例字單數不定式單數定式複數不定式複數定式
陽性m1杯子en kop'pkop'penkop`perkop`pene
m2麵包師傅en ba`kerba`kerenba`kereba`kerne
(舊 m3)
其他 m.
或 *m2
海狸en be`verbe`verenbe`vrer/be`vre
*be`vere
be`verene
*be`verne
陽性
*陰性
m1, f1香腸en pøl`se
*ei pøl`se
pøl`sen
*pøl`sa
pøl`serpøl`sene
其他 m.書本en bok'
*ei bok'
bok'en
*bok'a
bøk'erbøk'ene
中性n2蘋果et ep`leep`letep`lerep`la/ep`lene
n1小孩et ba'rnba'rnetba'rnba'rna/ba'rnene
n1, n3et bre'vbre'vetbre'v
bre'ver
bre'va/bre'vene
n2, n3機會et hø`vehø`vethø`ver
hø`ve
hø`va/hø`vene

挪威語的名詞性別非常令人頭痛,毫無規則可循。雖然如此,其實背名詞單字比想像中容易,根本不用注意性別,只要背單數定式就好,因為後綴就會吿訴你一切!不過,單數不定式的字尾有沒有e一定要弄清楚,因為單數定式無法看出這一點。而母音變音、n1 和 n3 中性的其他類要格外注意一下,因為寫法和聲調都和其他形態不同。舊分類中的 n3 在新分類中再區分成兩類:「n1, n3」和「n2, n3」,每類共有四種變異──即複數不定式二種乘上複數定式二種共四種,每種變異建議背上表第一個就好,例如「n1, n3」的複數不定式只要記得不含後綴的那個就好。最後,中性複數定式,建議記後綴 -a 就好。

以 På vei (2004) 前兩課的名詞為例,推薦用下列方式來記憶!
kaf'fe (-n),請背「kaf'fen,其他」
te' (-en),請背「teen,其他」
piz'za (m1),請背「piz'zaen」
t`v (m1),請背「tven」
læ`rer (m2),請背「læreren」
tan`n|le.ge (m1),請背「tann|legen,字尾e」
butik'k (m1),請背「butik'ken」
ba`ker (m2),請背「bakeren」
avis'|bu.d (n1),請背「avis'|budet,n1」
hjel`pe|plei.er (m2),請背「hjelpe|pleieren」
tax'is|jå.før (m1),請背「tax'is|jåføren」
rest(a)uran't (m1),請背「restauran'ten」
ma`ler (m2),請背「maleren」

一些限定詞依其所限定名詞之「數、性」屈折:陽性單數、陰性單數、中性單數、複數

〔所有限定詞〕
min, mi, mitt, mine
din, di, ditt, dine
sin, si, sitt, sine
vår, vår, vårt, våre

〔指示詞〕
den, den, det, de
denne, denne, dette, disse
hvilken, hvilken, hvilket, hvilke
slik, slik, slikt, slike
sånn, sånn, sånt, sånne
annen, anna/annen, annet, andre

〔量詞〕
en, ei, et
én, éi, ett
hver, hver, hvert
enhver, enhver, ethvert
mang, mang, mangt
all, all, alt, alle
noen, noen, noe, noen
ingen, inga/ingen, intet, ingen


2、形容詞
形容詞無論作定語或表語,都會依其所描述的名詞的性別與單複數的不同,而出現詞形變化
若形容詞作定語,則會依其所限定的名詞的定性屈折,反之則否
定語不定式或表語之陽性/陰性單數形式為其詞幹
大部分形容詞的形態都很一致,但仍有少數和多數不同
依形容詞的詞形變化形態分類,可分成六類
無論是哪種形態,只要多了後綴 -e,聲調一定是二聲,重音不在第一音節者例外
少數(約一成)形容詞之中性後綴 -t 會改變前方詞幹母音長短,但大多數形容詞則否

形容詞之詞形變化:共五類
類別例字單數複數




定語不定式/表語定語定式


陽性/陰性中性
a1良好的go'(d)go(d)t'go`(d)e
a2挪威的nor'sknor'sknor`ske
a3真正的ek`teek`teek`te
a2, a4心慌的op`p|skjør.tetop`p|skjør.tetop`p|skjør.tete
op`p|skjør.tede
a5陰森恐怖的maka'bermaka'bertmaka'bre
其他小的li`tenli`ten
*småt't
lil`la
*ves`le
små'
〔等級詞形變化〕
比較級   :-ere 二聲*,但不規則變化者為一聲
以 -som 結尾者要重複字尾 m,即 -somm-ere
最高級不定式:-st 一聲
除以 -som/-lig 結尾者與不規則變化者,皆要插入 e,即 ...e-st
最高級定式 :-ste 二聲*
除以 -som/-lig 結尾者與不規則變化者,皆要插入 e,即 ...e-ste
以上不能違反通則*:若輕音節為首,則必為一聲

不規則變化之例字 (原形/比較級/最高級不定式) 如下:
sto'r / stør're / stør'st
li`ten / min'dre / min'st
mang`e / fle're / fle'st
go'd / be'dre / bes't
il`le / ver're / ver'st
ung' / yng're / yng'st
gam`mel / el'dre / el'dst

中性後綴 -t 前方詞幹母音長短:
若詞幹為開音節,則母音必縮短長度
若詞幹為以 /t/ 結尾之閉音節,則母音傾向縮短長度
若詞幹為以 /p, v, k/ 結尾之閉音節,則母音傾向保留長度
若詞幹為以 /g, s, r, l, n, m/ 結尾之閉音節,則母音必保留長度

På vei (2004) 第六課的「表語形容詞」語法說明範例如下:
-陽性單數 Genseren er pe'n / fi'n / dy'r /gu'l / var'm
-陰性單數 Jakke er  pe'n / fi'n / dy'r / gu'l/ var'm
-中性單數 Skjerfet er  pe'nt / fi'nt / dy'rt / gu'lt / var'mt
-  複數 Votter er  pe`ne / fi`ne /dy`re / gu`le / var`me

På vei (2004) 第十一課的「定語形容詞」語法說明範例如下:
-不定式 en stor by / ei stor elv / et stort fjell / store byer
-定式  den store byen / den store elva / det store fjellet / de store byene

På vei (2004) 第十四課的「比較級與最高級」語法說明範例如下:
-比較級/最高級不定式
--Er det penere i nord enn i sør? Det er penest i nord.
--For Aldo er kafeer viktigere enn naturen. For Steinar er naturen viktigst.
--Oslo er større enn Mosjøen. Oslo er størst.
-最高級定式
--De kjøpte den billigste bilen / det billigste huset / de billigste skiene.


3、動詞
動詞總共七式,前五式為不定詞與限定動詞,而後二式為分詞。第一式為不定式,以此記憶單字或查字典;第五式為命令式,為動詞之詞幹;第六式為完成分詞,和定語形容詞一樣具有「定、數、性」之詞形變化。依詞形變化形態總共可歸納出四大類,整理如下表。在母音長短方面,少數(約一成)動詞過去式與現在完成式之詞幹母音會縮短,大多數動詞則保留其原來在詞幹的長度,不必遵從母音長短規則。在聲調方面,如前所述,不能違反通則。此外,動詞可分成弱動詞和強動詞,強動詞之過去式必為單音節且現在式必為一聲。

弱動詞前五式
類別例字不定式現在式過去式現在完成式命令式
v1清洗å vas`kevas`kervas`ka
/vas`ket
har vas`ka
/har vas`ket
vas'k
v2å spi`sespi`serspis`tehar spis'tspi's
v3生活å le`vele`verlev`dehar lev'dle'v
v4居住å bo'bo'rbod`dehar bod'dbo'
接近 v2販賣å sel`(g)esel`(g)ersol`(g)tehar sol'(g)tsel'(g)
接近 v3å gjø`regjø'rgjo`rdehar gjo'rtgjø'r
接近 v4擁有å ha'ha'rhad`dehar hat'tha'

強動詞前五式
類別例字不定式現在式過去式現在完成式命令式
其他å le'le'rlo'har led'dle'
其他å so`veso'verso'vhar lev'dso'v
其他å drik`kedrik'kerdrak'khar druk`ketdirk'k
其他å skri`veskri'verskre'v
/skrei'v
har skre`vetskri'v
其他å heng'eheng'erhang'har heng'theng'

過去式與現在完成式之詞幹母音長短:
v1 保留長度,v2~v4 則傾向縮短長度
若詞幹為開音節,則母音必縮短長度
若詞幹為以 /t, d, g/ 結尾之閉音節,則母音必縮短長度
若詞幹為以 /l, n, m/ 結尾之閉音節,則母音必保留長度
若詞幹為以 /s, r/ 結尾之閉音節,則母音幾乎會保留長度,但常用詞往往是例外,如 /spis/
若詞幹為以 /v, p, k/ 結尾之閉音節,則有較多母音縮短長度的例子

以下列出除上表外,På vei (2004) 所列出的不規則動詞:
〔弱動詞〕
å forstå, forstår, forsto/forstod, har forstått, forstå
å fortelle, forteller, fortalte, har fortalt, fortell
å sette, setter, satte, har satt, sett
å vite, veit/vet, visste, har visst, vit

〔強動詞:不定式為單音節〕
å be, ber, bad/ba, har bedt, be
å bli, blir, ble/blei, har blitt, bli
å dra, drar, drog, har dradd/dratt, dra
å få, får,fikk, far fått, få
å gi, gir, gav, har gitt, gi
å gå, går, gikk, har gått, gå
å se, ser, så, har sett, se
å si, sier, sa, har sagt, si
å stå, står, sto/stod, har stått, stå
å ta, tar, tok, har tatt, ta

〔強動詞:不定式以 -e 結尾〕
å falle, faller, falt, har falt, fall
å finne, finner, fant, har funnet, finn
å hjelpe, hjelper, hjalp, har hjulpet, hjelp
å komme, kommer, kom, har kommet, kom
å legge, legger, la, har lagt, legg
å ligge, ligger, lå, har ligget, ligg
å løpe, løper, løp, har løpt, løp
å sitte, sitter, satt, har sittet, sitt
å treffe, treffer, traff, har truffet, treff
å være, er, var, har vært, vær

情態動詞如下:
å skulle, skal, skulle, har skullet
å ville, vil, ville, har villet
å måtte, må, måtte, har måttet
å burde, bør, burde, har burdet
å kunne, kan, kunne, har kunnet

分詞
類別完成分詞現在分詞
單數不定式
陽性/陰性
單數不定式
中性
定式或複數
v1命令式 -a/-et
=現在式完成式
如 vaska/vasket
命令式 -a
或命令式 -ete
或命令式 -ede
如 vaska
/vaskete/vaskede
命令式 -ende
如 vaskende
v2~v4現在完成式
如 levd
現在完成式 -e
如 levde
命令式 -ende
如 levende
其他同 v2~v4
如 solgt, ledd
同 v2~v4
如 solgte, ledde
同 v2~v4
如 selgende, leende
其他命令式 -et/-en
如 so'vet/so'ven
命令式 -et
如 so'vet
命令式 -ne
如 sovne
同 v2~v4
如 sovende
其他命令式 -et/-en
如 druk'ket/druk'ken
命令式 -et
如 druk'ket
*** -ne
如 drukne
同 v2~v4
如 drikkende

0 意見: